Reell rettighetshaver (UBO) i Norge, Sverige og Danmark — hvem står bak et selskap

Hvem er den reelle rettighetshaveren?

Den reelle rettighetshaveren er den fysiske personen som til slutt kontrollerer eller har fordel av et selskap. I praksis er det mennesket på slutten av eierkjeden — selv om den formelle eieren er et annet selskap. Kontroll fastslås vanligvis gjennom en stor nok andel av kapital eller stemmerett, men også gjennom andre former for faktisk innflytelse, f.eks. retten til å oppnevne ledelsen. Det avgjørende er at en UBO alltid er en fysisk person, aldri et selskap.

Formålet med begrepet er åpenhet: det handler om å kunne peke ut de reelle menneskene bak sløret av selskaper og strukturer. Derfor dukker spørsmålet om reell rettighetshaver opp ved hvitvasking, sanksjoner og risikovurdering av motparter. Konkrete grenser og definisjoner følger av det enkelte lands regler og oppdateres av og til — her beskriver vi dem generelt.

Hva heter UBO i Norge, Sverige og Danmark?

Begrepet er felles, men hvert land bruker sitt eget navn og fører sitt eget register. I Norge er det reelle rettighetshavere, i Sverige verkliga huvudmän, og i Danmark reelle ejere. Dataene føres av nasjonale registre knyttet til foretaksregistrene, og omfang og tilgangsmåte varierer mellom land. Tabellen nedenfor stiller opp navn og registre, så det blir lettere når du støter på et fremmedspråklig begrep.

Hvorfor fastslå en motparts reelle rettighetshaver?

Det er flere grunner. For det første — risiko: det er greit å vite om menneskene bak et selskap er sanksjonert eller knyttet til andre enheter du ikke vil gjøre forretninger med. For det andre — juridiske plikter: hvitvaskingsregler krever at mange virksomheter og yrker fastslår den reelle rettighetshaveren til en kunde eller motpart som del av aktsomheten. For det tredje — vanlig forretningsforsiktighet: eierstrukturen forteller hvem som egentlig bestemmer og hvem du knytter ryktet ditt til.

Omfanget av dine egne plikter avhenger av bransje og rolle (annerledes for en bank enn for en vanlig leverandør). Om og i hvilket omfang du må fastslå den reelle rettighetshaveren, bør bekreftes med en rådgiver — denne veiledningen viser bare hvorfor temaet er viktig og hvor du finner data.

Hvordan lese eierstrukturen

Den reelle rettighetshaveren fastslås gjennom direkte eller indirekte eierskap. Direkte er enkelt: en fysisk person eier andeler direkte i selskapet. Indirekte går gjennom en kjede — selskapet eies av et annet selskap, det av enda ett, og først på slutten står et menneske. I slike oppsett må man spore hele kjeden, for først den viser hvem som egentlig kontrollerer. I strukturer dukker det også opp holdingselskaper, og noen ganger stiftelser eller andre vehikler som gjør entydig identifikasjon vanskeligere.

Det er verdt å følge med på varselsignaler: ingen oppgitt reell rettighetshaver der det burde være en, andeler fordelt like under kontrollgrensene, hyppige og vanskelig forklarlige eierendringer, eller en kjede som fører til en jurisdiksjon med lav åpenhet. Ingen av disse signalene beviser alene et problem, men hvert er en grunn til å se nærmere og — hvis situasjonen krever det — bekrefte vurderingen med en rådgiver.

Hvor du finner data og hvilke begrensninger som gjelder

Den primære kilden er de nasjonale registrene over reelle rettighetshavere knyttet til foretaksregistrene i hvert av de tre landene. Man må likevel kjenne begrensningene. For det første meldes dataene ofte av selskapene selv, så aktualitet og fullstendighet avhenger av innmelderens grundighet. For det andre krever det å nå personen på slutten av kjeden ved komplekse, flerlags eierstrukturer at man sporer flere selskaper, noen ganger i ulike land. For det tredje har den offentlige tilgangen til registre over reelle rettighetshavere i EU blitt begrenset og endret seg de siste årene — Sverige og Danmark er i EU, mens Norge har egne regler utenfor.

I praksis betyr det at en registeroppføring alene sjelden er nok. Det er greiere å samle eierstruktur, koblinger og status i én rapport enn å søke i flere registre på lokalt språk og koble dataene selv. Hvis dine juridiske plikter avhenger av å fastslå den reelle rettighetshaveren, bekreft omfanget og et tilstrekkelig aktsomhetsnivå med en rådgiver.

Ofte stilte spørsmål

Er den reelle rettighetshaveren alltid en fysisk person?

Ja. Den reelle rettighetshaveren er alltid et konkret menneske på slutten av eier- eller kontrollkjeden — selv om den formelle eieren er et annet selskap. Det er nettopp poenget med begrepet: å peke ut en reell fysisk person bak selskapsstrukturer.

Hva heter den reelle rettighetshaveren i de nordiske landene?

I Norge er det reelle rettighetshavere, i Sverige verkliga huvudmän, og i Danmark reelle ejere. Dataene føres av nasjonale registre knyttet til foretaksregistrene: i Norge med BRREG, i Sverige hos Bolagsverket, og i Danmark i CVR-registeret (Erhvervsstyrelsen).

Er data om reelle rettighetshavere offentlig tilgjengelig?

Det avhenger av land og tidspunkt. Den offentlige tilgangen til registre over reelle rettighetshavere i EU har blitt begrenset og endret seg de siste årene; Sverige og Danmark er i EU, mens Norge har egne regler utenfor Unionen. Derfor bør du sjekke tilgjengeligheten og omfanget av dataene fortløpende, og bekrefte egne juridiske plikter med en rådgiver.

Må jeg fastslå den reelle rettighetshaveren til hver motpart?

Ikke i alle tilfeller — det avhenger av bransjen din, rollen og reglene du er underlagt. Virksomheter og yrker som omfattes av hvitvaskingsregelverket, har slike plikter som del av aktsomheten; andre kan gjøre det av forretningsforsiktighet. Bekreft omfanget av egne plikter med en rådgiver — denne veiledningen fastsetter dem ikke for deg.

Hva er enklest for å sjekke eierstrukturen til et nordisk selskap?

I stedet for å søke i flere registre på lokalt språk og koble dataene selv, er det greiere å samle eierstruktur, koblinger og status i én rapport. En NordScan-rapport ordner denne informasjonen på ditt språk, i én PDF. Hvis dine juridiske plikter avhenger av å fastslå den reelle rettighetshaveren, bekreft et tilstrekkelig aktsomhetsnivå med en rådgiver.

Relaterte veiledninger

• Slik sjekker du et selskap i Norge
• Slik leser du regnskapene til skandinaviske selskaper
• Brønnøysundregistrene (BRREG) — det norske foretaksregisteret forklart
• Slik starter du et selskap i Norge — steg for steg
• Enkeltpersonforetak i Norge (ENK) — skatt og kostnader
• Aksjeselskap (AS) i Norge — slik fungerer det og hva det koster
• Å drive virksomhet i Norge — plikter og formaliteter
• Ordliste — selskaper i Norge, Sverige og Danmark
• Åpenhetsloven — hva den betyr for en partner eller leverandør
• AML og KYC — når du må verifisere en B2B-motpart